Operasjon Fit & Fabulous

HERREGUD! Det mest utenkelige skjedde i går. Jeg trente! Ja, du leste riktig. Jeg var på Fresh Fitness og trente. Er det så big deal da, tenker du kanskje? Ja, for meg er det faktisk det. Som liten var jeg ei skikkelig rampete guttejente, og forvandlet meg – på magisk vis – til ei real jåle rett før tenårene. Sporty derimot, har jeg aldri vært.

Det skal ikke stå på forsøkene. Jeg har prøvd meg på både ballett, fotball og håndball. Ja, til og med karate var jeg innom. Det var det sosiale som gjorde at jeg holdt ut mer enn én dag. Og det var nok den håndballkampen, hvor ballen ble kastet til meg rett foran mål og jeg dukket for ballen, som gjorde at jeg innså at sport ikke var noe for meg. Mens noen er gode i idrett, må jo noen også være gode på hår, makeup og klær ;) For å ikke å snakke om å ha sort belte i shopping og et stort talent i skravling!

Heldigvis har jeg vært velsignet med en tynn kropp, som har gitt meg muligheten til å være litt lat- uten at jeg legger på meg. Spist sunt har jeg alltid gjort, selv om jeg har kost meg med både pizza og junk food i ny og ne. Godis derimot, har jeg alltid hatt et kjærlighetsforhold til. Men, etter hvert har alderen kommet snikende, og med den også kiloene…

Derfor tok jeg grep i slutten av 2013. Først med dietten CellReset, og deretter på en diett som er basert på resultatet av en blodprøve jeg tok på Fedon-klinikken. Og nå altså trening. Resultatet hittil er minus 9 kilo, så nå er det jaggu på tide å stramme opp både her og der. Jeg har jo akkurat kommet i gang, men jeg må si at jeg er ganske stolt av meg selv. Ikke bare det med trening (la oss nå se hvordan det går fremover), men også måneder med et sunt, rent og næringsrikt kosthold.

Apropos mitt langvarige kjærlighetsforhold til godteri, så har jeg en gøyal historie å dele med dere: Hedda, Didrik, Philippa og jeg skulle på hyttetur. Det er en del år siden, så barna var små. Det var vinter, og vi planla å dra opp mens det fremdeles var dagslys. Vi handlet inn masse deilig mat, og enda mer deilig godis. Gjett om vi skulle kose oss! Selvfølgelig klarte vi å somle, og kom ikke frem til hytta før det var blitt mørkt. Veien opp til hytta var i tillegg både glatt og bratt, og det var umulig å komme seg opp med bilen. Gudskjelov fikk vi parkert ved hovedveien, men vi måtte karre oss opp den bratte bakken med to små barn, bagasje og mange tunge bæreposer med mat. For ikke å snakke om at begge vi voksne var drit mørkredde. Jeg fikk stoppet en bil, som stod og lyste opp veien til hytta for oss mens vi gikk, skled, falt og fikk dratt både oss og alt pikkpakket frem til hytta. For et styr, men herregud så digg det skulle bli å komme inn, fyre i peisen, legge barna, fråtse i alt godteriet og se en skikkelig jentefilm. O’lykke!

Da roen var senket seg, og jeg skulle hente frem alt snopet, fant jeg det ikke! Jeg kikket i alle skuffer og skap, og spurte Hedda, med det var og ble borte. Så slo det meg. Når jeg pakket ut av bilen, i bekmørket, og satte matposene på den isbelagte bakken har posen med godisen sklidd avgårde –uten at jeg merket det. Krise! Vi følte at én av oss måtte bli igjen i hytta, med de sovende barna. Altså måtte én av oss gå alene ned til bilen for å finne posen. Jeg er laaaaangt over gjennomsnittet mørkredd, med det jævla godteriet skulle jeg bare ha! Lysten på snop, ble i grunnen ekstremt stor når det ikke var tilgjengelig. Jeg psyket meg opp, tok med lommelykt, snakket med Hedda på mobilen og gikk målrettet ned mot bilen. Seriøst. Jeg så ikke hånden foran meg. Kom tre skritt fremover, fikk fire tusen skumle fantasier i hodet og piiiiilte inn i hytta igjen. Hjertet hamret og slo så hardt og fort, at jeg trodde det skulle hoppe ut av brystet mitt. Det funket jo kjempebra. Så da var det Hedda sin tur til å prøve seg… For å si det sånn; det samme skjedde med henne. Kjipt, men da fikk vi vel klare oss uten godteri da? Neida, ikke disse to sukkerhungrige, løsningsorienterte og desperate jentene! Vet dere hva vi gjorde? Vi ringte etter taxi. Hahaha! Tenk det, dere! Vi ringte etter en taxi, som kjørte til vår bil. Taxisjåføren måtte ut å lete etter posen, fant den og kjørte opp og leverte den til oss i hytta. Litt flaut, men fy fader som deilig det smakte! Og for en god latter vi fikk oss. Både da, og den dag i dag. Hihihi ;)

Så nå skjønner dere kanskje at både dette å legge om kostholdet drastisk og komme i gang med trening, er et stort steg for meg.

Min motivasjon er å få bedre helse, mindre migrene og selvfølgelig et bedre utseende. Og motivasjonen skjøt i taket når jeg kom over bilder av den 82 (!) år gamle modellen, Carmen Dell’Orefice. Se på henne! Så fresh skal jeg også se ut når jeg blir gammel :-)

Så har jeg bestemt meg for at jeg i tillegg skal ta denne utfordringen på nytt. Jeg kom halvveis sist, men denne gangen skal jeg klare det! Skal vi ikke like så greit prøve oss sammen på denne 30 day squat challenge? Kom igjen a!